Confirmation bias

Når vi har dannet oss et inntrykk av noe, vil vi ubevisst lete etter bekreftelser på dette

Mange unnskylder seg litt i starten av et innlegg eller en presentasjon. I noen tilfeller slår det positivt ut, og gir deg sympati eller en positiv rolle som beskjeden på tross av din store dyktighet. I retorikken kalles dette grepet captatio benevolentia (å vinne tilhørernes sympati). Men svært ofte slår det feil! Og det skyldes noe som i psykologien kalles «confirmation bias». Det kan oversettes med bekreftelses-tendens, eller bekreftelses-feilslutning.

Det er nemlig slik at når vi har dannet oss et inntrykk av noe, så vil vi ubevisst lete etter bekreftelser på dette. Hjernen vår vil til og med «lure» oss ved å sortere vekk informasjon som ikke passer med det opprinnelige inntrykket, og i stedet foretrekke informasjon som bekrefter det.

Det betyr at førsteinntrykket i en formidlingssituasjon er svært avgjørende. Tilhørerne vil ta med seg dette inntrykket og preges mer enn de er klar over, fordi de ubevisst vil lete etter bekreftelse på det.
Så når du sier beskjedne ting som: «Jeg er vel egentlig ikke er den som har best greie på dette», eller «Jeg fikk dessverre ikke forberedt meg så godt som jeg hadde tenkt», setter du i gang en uheldig bekreftelses-tendens. Tilhørerne dine vil ubevisst lete etter bekreftelser på at du faktisk ikke kan dette så godt, eller de vil legge merke til ting som tyder på at du er dårlig forberedt. Det kan faktisk prege hele talen eller presentasjonen din, ofte uten at tilhørerne er bevisste på det.

Så gjør heller motsatt. Vær svært godt forberedt på de aller første setningene. Og sørg for å gi et førsteinntrykk som antyder at du er både dyktig, trygg, sympatisk og godt forberedt.